Risstråpelleteringsmaskin

Kort introduksjon

TONY biomassepelletmaskin omdanner landbruks- og skogbruksavfall (som riskorn, halm, flis, maisstilker, hvetehalm, bomullshalm, peanøttskall, maiskolber, greiner, blader og sagflis) til pelletbrensel gjennom en fysisk ekstruderingsprosess. Biomassepellets er et rent, effektivt, trygt og bærekraftig nytt brensel med brede anvendelsesområder, inkludert oppvarming, industrielle kjeler og biomassekraftproduksjon.

Lagerhulrommet er laget av smidd, herdet og slitesterkt materiale for holdbarhet. Girkassen gir høy ytelse, lavt strømforbruk, større stabilitet og redusert vedlikehold.

 Arbeidsprinsipp

Pelletering er avhengig av mekanisk energi: friksjon mellom valser og matrise presser pulverformet råstoff gjennom matriseåpninger under høyt trykk.

Prosessen krever ingen bindemidler eller tilsetningsstoffer. Trefils, halm og annen biomasse inneholder naturlig cellulose og lignin. Lignin, en fenylpropanpolymer, styrker celleveggene og binder cellulose. Det er amorft, uløselig i de fleste løsemidler ved romtemperatur og mangler smeltepunkt, men har et mykningspunkt. Når temperaturen stiger tilstrekkelig, utvikler myknet lignin sterke bindende egenskaper. Under påført trykk gjennomgår cellulosemolekylene forskyvning og deformasjon. Tilgrensende biomasspartikler flettes sammen og rekombineres til ferdige pellets.

Hoveddeler

Tonys Risstrøpelletsmaskin

Viktige reservedeler

Parameter

Råmaterialer

Biomassepellets er et miljøvennlig brensel som vanligvis lages av bearbeidede biomasse-råmaterialer. Råmaterialene til biomassebrensel kommer fra mange kilder, og omfatter først og fremst følgende:

1. Landbruksavfall

Avlingshalm, som maisstilker, hvetehalm og rishalm, er et vanlig råmateriale for biomassebrensel. Denne halmen er rikelig tilgjengelig og relativt billig å høste.

Avfall fra landbruksforedling: Dette omfatter riskall, peanøttskall, maiskolber og sukkerrørbagasse. Dette avfallet har vanligvis et visst energiinnhold og kan bearbeides til biomassebrensel av høy kvalitet.

2. Skogbruksavfall

Flis og sagflis: Flis og sagflis som oppstår ved treforedling, er de viktigste råmaterialene for biomassebrensel av tre. De har høy tetthet og høyt energiinnhold, samt gode forbrenningsegenskaper.

Grener og løv: Grener og nedfallne blader fra trebeskjæring kan også brukes som råmateriale for biomassebrensel. Disse grenene krever imidlertid forbehandling, som flising, før de kan brukes i produksjonen.

Restmaterialer som tretopper og røtter som blir igjen etter hogst, kan også samles inn og bearbeides og omdannes til biomassebrensel, noe som utnytter ressursene effektivt.

3. Husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel inneholder store mengder organisk materiale. Etter fermentering og andre prosesser kan den produsere biogass, noe som gjør den til et viktig råmateriale for gassformig biomassebrensel. Tørket gjødsel kan også blandes med andre biomasse-råstoffer for å produsere fast brensel.

4. Industrielt organisk avfall

Næringsmiddelavfall: Organisk avfall fra næringsmiddelforedlingsanlegg, som fruktskall, fruktkjerner, grønnsaksavfall og destillasjonsrester, er rikt på organiske komponenter som karbohydrater og kan brukes til å produsere biomassebrensel.

Papirfabrikkavfall: Bark og avfallsmasser fra papirproduksjonen er rike på cellulose. Etter behandling kan de brukes som råmateriale for biomassebrensel.

Farge- og trykkeriutslippsvann: Noe avløpsvann fra farge- og trykkerianlegg inneholder organiske fargestoffer, fibre og andre stoffer. Med riktig behandling kan de organiske komponentene utvinnes og brukes til å produsere biomassebrensel.

5. Energiavlinger

Miscanthus og sukkerrør: Disse flerårige urtene kjennetegnes av rask vekst, stor biomasse og god tilpasningsevne. De er rike på cellulose og hemicellulose, noe som gjør dem til potensielle råmaterialer for produksjon av fast biomassebrensel.

Bruksscenarioer

Rismøllekjeloppvarming, drivstofftilførsel til industrielle biomassekjeler, råstoff til biomassekraftverk, gjenvinningsstasjoner for landbruksavfall, eksport av risklippellets.

Maskindetaljer

Valgveiledning

1. Råmaterialer og anvendelser

- Typer: Halm, sagflis, risskall osv. varierer i hardhet og fiberstruktur.

- Fuktighet: 10–15 % ideelt; for høyt krever tørking, for lavt påvirker tettheten.

- Bruk: Brensel krever tetthet ≥0,8 g/cm³; fôr krever jevn størrelse på 3–8 mm.

- Spesifikasjoner: Pelletdiameter 2–12 mm; utstyret bør støtte bytte av matrise.

2. Ytelse og struktur

- Kapasitet: 1–5 t/t for mellomstor kommersiell drift; 10 t/t+ for store linjer.

- Effekt: Høyere kapasitet krever mer effekt; kontroller energiforbruksforholdet.

- Pelleteringsgrad: ≥95 %, glatt overflate, ingen sprekker, riktig hardhet.

- Slitedeler: Vurder utskiftingsfrekvens og kostnad; tilpassede slitasjebestandige deler sparer penger på lang sikt.

3. Integrasjon og automatisering

- Hjelpeutstyr: TONY tilbyr integrerte linjer – knusing, tørking, pelletisering, kjøling, pakking.

- Automatisering: PLC-styring, sanntidsovervåking, overbelastningsbeskyttelse, temperaturalarmer, automatisk smøring.

4. Kostnad og service

- Pris: Sammenlign konfigurasjoner, ikke bare lav pris.

- Energi og arbeidskraft: Effektive motorer sparer på lang sikt; automatisering reduserer antall operatører.

- Produsent: Velg erfarne produsenter som TONY (20+ år).

- Garanti: Ettårsgaranti, levering av reservedeler, installasjon og opplæring.

Vurder også miljøforskrifter og regionale retningslinjer.

Maskinvisning